Stoppe grubling og tankekjør

Opplever du å falle i tanker? Liksom forsvinne litt bort? Er du en av dem som kan «våkne opp» etter en stund og oppdage at du har en lang tankerekke bak deg? Som om et tanke-tog har durt og kjørt en stund, og du har sittet på?

Sannsynligvis er du en av oss. Vi er mange. Rundt 8 milliarder tenker jeg.

Det er fantastisk fint med sånne tanke-tog. Når vi kan diskutere og resonnere og ta inn flere synspunkt og perspektiv. Når vi finner svar og løsninger og blir enige med oss selv om en handlingsplan og action-punkter. Da er det godt å sitte på med tanke-toget.

Dessverre er det ikke alltid sånn at tanke-toget kjører oss helt frem til «frelsen». Noen ganger når vi aldri løsningen, fordi den finnes ikke. Ikke inni oss i hvert fall. Ofte kjenner vi det i kroppen når vi grubler. Når tanke-kjøret tar oss. Vi prøver og prøver og prøver så hardt å tenke oss frem til en avklaring! Finne svaret! Vi vrir og vrenger på problemet og når runden er tatt, og konklusjonen fremdeles mangler…ja, da er det bare å starte på nytt. Igjen. Tanke-toget er ikke like behagelig å reise med når det tuter rundt i ring på denne måten. Det kan føles som vi befinner oss i en evig loop. Og ikke av den gøyale tivoli-typen. 

Vi kan oppleve å miste nattesøvnen, kjenne på uro og få diverse kroppslige plager. Grubling er faktisk så invaderende på nervesystemet og kroppen vår at det kan forårsake kroniske stress-tilstander.

Før vi kommer i skade for å legge skylden for grublingen på oss selv, så må det sies at visse tanke-prosesser som går i loop er over tid blitt automatiske. Altså ikke lenger vilje-styrt. Vårt bevisste og ubevisste sinn gjør jobben sin: Beskytter oss. Sørger for vår overlevelse. Når hjernen er på jobb (alltid) så blir det ryddet og renset for skadelige elementer som uforløste følelser og traumer. Ved utfordringer blir jakten på avklaring og løsninger iverksatt. Vi kan se på det som automatiske disc-cleaning-programmer som kjører kontinuerlig i hjernen vår.

Av og til viser det seg dessverre at innsatsen er forgjeves. Noen utfordringer kan nemlig ikke løses her og nå. Fremtiden er ikke her før den er her. Og svaret kommer ikke før det kommer. 

Bekymring og grubling blir av mange med rette betegnet som «The ultimate waste of energy». Vårt sinn jobber beinhardt for å komme i mål, og så er hele paradokset at løsningen finnes jo ikke nødvendigvis der vi leter. For vi leter ofte på feil sted!

Noen kjente scenario:

1. Bekymringen er en potensiell fremtidig katastrofe. Vi gruer oss til et eller annet som skal skje eller noe er midlertidig uavklart. Som for eksempel et tannlege-besøk, en viktig presentasjon eller et skjebnesvangert besøk i banken. I et slikt tilfelle er det ikke mulig å løse problemet her og nå, fordi svaret ligger jo i fremtiden.

2. Bekymringen er en potensiell katastrofe som kanskje kan skje, med en selv eller en man er glad i. Er jeg disponert for ALS? Hva om barnet mitt blir alvorlig sykt? Hva om jeg får sparken? Hva om huset brenner ned med hele familien inni? Ingenting i dagens situasjon tilsier at krisen vil komme, men bekymringen er der likevel. Det KAN jo skje. Alt man er redd for KAN jo egentlig skje. Dette kalles katastrofe-tenking. Her ligger svaret så langt inn i fremtiden at tiden da har opphørt for de involverte. Vi vet faktisk ikke om det gikk bra før objektet for bekymringen har forlatt dette livet. 

3. Bekymringen omhandler andre menneskers oppførsel eller utsagn. Vi har blitt såret, fornærmet eller skjønte ikke helt hva som skjedde i den aktuelle situasjonen. «Hva mente hun egentlig med det hun sa? Og det tonefallet, hva betyr det? Tenk at hun kan tillate seg å snakke til folk på den frekke måten! Jeg som alltid er så høflig mot henne.» I et slikt tilfelle så ligger jo svaret hos den «skyldige». Hos et annet menneske, og deres tanker har vi ikke har tilgang på. Tanke-lesning er dessuten ikke en velkjent metode for suksess. Alt vi driver med her er jo egentlig tolkninger. Konklusjoner som er farget av VÅRT perspektiv og VÅR sannhet. Men sannheten om intensjonen til den «skyldige» ligger jo vitterlig hos dem! Her er det åpenbart astronomiske rom for feil-tolkning og grobunn for grubling.

Ønske-scenarioet er selvsagt at tanke-toget tar deg strake veien frem til en konkret handlingsplan og problemet er løst. Halleluja!

Where focus goes, energy flows. På vårt eget språk: Der hvor fokuset går, der går energien. Med gruble-fokus på potensielle katastrofer, så skyller vi i realiteten vår dyrebare energi, (som i stedet kunne blitt brukt på oppbyggelige og matnyttige aktiviteter), rett ned i avløpet. Vi kan konkludere med at grubling kan skape langvarig stress og tappe oss for energi.

Hvordan stopper vi dette unyttige og skadelige tanke-kjøret?

Slutte å gruble? Kan vi ikke rett og slett bare slutte å gruble? Vel, det hadde jo vært topp med en slette-tast for alle programmer vi ikke vil ha.

Men så enkelt er det neppe. Det er jo en kjensgjerning at det er umulig å ikke tenke på NOE.  Du kjenner sannsynligvis til «Ikke tenk på en isbjørn-prinsippet. Idet du har lest dette så lunter det en isbjørn rundt oppi hodet ditt.

Vi tenker alltid på et eller annet. Tanker blir skapt i vårt sinn og har ofte som oppgave for å sørge for at vi er i forkant, at ting blir takk hånd om. At vi er pro aktive og forberedt. Tankene våre speiler våre verdier. Det som er viktig for oss . Frykten for å miste det som er viktig for oss setter i gang beredskapen. En slik evne til å forutse katastrofer og utøve åndsnærværelse er utrolig viktig. Godt jobba, hjernen!       

Vi skal selvsagt ikke slutte å tenke. Men vi kan passe oss for den ugunstige grublingen. Nøkkelen til et sunt tankesett, er hvordan vi forholder oss til tankene, og hvordan vi håndterer dem.

Her er noen gode råd:

• Forhold deg kun til fakta. Alt som ikke kan bevises med fakta er fri fantasi. Realitets-sjekk det tankene sier. Let etter bevis for påstandene. Lag en liste med BEVIS FOR at dette er sant og BEVIS MOT at dette er sant. Dersom bevis ikke finnes så kan tankene stemples som fri fantasi og unyttig grubling.

• Spontane tanker kan aksepteres, men bare som en sporadisk tanke og med dette i bakhodet:  Tanker er bare tanker og ikke nødvendigvis sannhet.

• Bytt ut passiv grubling med aktiv problemløsning:

Legg merke til når tanketoget starter. Bli en observatør som ser at du tenker. ”Det man ser, det kan man endre”

Definer problemet. Hva handler dette om? Hva er bekymringen?

Se for deg et mentalt STOPP-skilt. Det kan være et skilt, en hånd som holdes opp eller det som fungerer som et stopp-symbol for deg.

Spør deg selv:  Er disse tankene nyttige for meg akkurat nå? Kan jeg løse dette problemet akkurat nå? Hvor ligger svaret? I fremtiden? Eller hos noen andre?

Dersom det er noe konkret du kan gjøre med den aktuelle bekymringen, gjør det. Skriv ned en handlingsplan. Da får problemet ut av hodet og ned på papiret.

Hvis det ikke er noe konkret du kan gjøre, bli enig med deg selv om at dette er grubling og lukk døra til tankene. Se gjerne for deg en dør som lukkes bestemt. Eller skriv bekymringen ned på papir, «stemple» det Unyttig Grubling ,og deretter kast det. Se for deg din egen måte å legge noe bort på.

Nå har du en konkret plan. Anse problemet for løst.

Spør deg selv: Hva risikerer jeg ved å legge tankene bort en stund?